Det er fint her i Sverige gitt!

Jeg skulle bare sove litt. Bare litt. Det ble ikke bare litt. Jeg våknet ti over ett og skulle bli hentet kvart over ett. Kofferten nede stod åpen og jeg var langt ifra ferdigpakket. Pappa ble kommandert rundt (PAKK SKOA, FOR HÆLVETTE!) og jeg var stressa.
Da jeg endelig satt i bilen og vi var på vei mot byen ringer pappa. Jeg trodde han bare skulle si adjø en gang til (i og med at jeg er priiiinsessaaaaaaa hans), men neida. DET ville blitt for dumt. For jeg hadde nemlig lagt igjen veska mi. Dvs... pass...penger.......ALT. Marit, mor til Charlotte, bråsnudde og pappa løp ut barbeint over plenen med tinga som en liten fugl (hihihi, jeg) hadde glemt.

Anyhow... Vi kom oss på flyplassen sånn ca i behold. Sykt tidlig ute (Marita er reiseleder, det sier sitt). Ett stk pakke safarikjeks senere var i ombord i flyet. Jeg prøvde å overbevise Siri (med flyskrekk) om at flyet var kapret og på vei mot Tel Aviv. Siri gråt, jeg lo rått.

Det første som skjedde da vi kom frem:
- Vi svetta.


Vi ankom vårt nydelig hotell (ikke ironi, sammenlignet med fjorårets hotell på Kos). Vi ble splittet, Siri og Arma vs Marita, Charlotte og Elisabeth (Nazibeth). Siri og jeg ble blessed med fineste rommet, det største badet og to skap. De andre fikk et mer intimt rom aka narkobula.


Vi var på vei til stranden første dagen. Uskyldige som vi er, skulle tææne litt vettu. Så blir vi overfalt av to svenske killar som tilfeldigvis skulle informere oss om spritfesten som var to dager senere. JÄTTEBRA, sa de. Vi (JEG og Nazibeth) var litt skeptiske. Andre (Marita, Siri og Charlotte) var mindre skeptiske. Vi fant en mellomting og det var å treffe dem på hotellet vårt noen timer senere. Jättetrygt:)


På fredag ble det altså spritfest på oss. Vi stilte oss i kø i bar1 for å få drikke, gratis (vel og merke). Etter tjue minutter i kø og kun EN drink innabords hver, bestemte vi oss for å ty til mer drastiske tiltak. Vi stakk på den nærmeste butikken og kjøpte en liter sprit og lagde vår egen fest:)


I løpet av dagene på Rhodos ble jeg og Charlotte veldig forelska og VELDIG gravide med samme nederlandske innkaster (som var haaawt). Den ene kvelden (som alle andre kvelder) hadde vi fått litt mye alkohol i blodet, så vi klarte å samtykke til å ha trekant klokken fem på morgenen. Da var han nemlig ferdig på jobb og vi kunne ta han med i smuget vårt.
Jeg hadde gått og lagt meg innen den tid, men HÅHÅHÅ jeg hadde selvfølgelig satt på ALARM for å stå opp. Elisabeth traff meg i døra og spurte om jeg ikke var litt vel utfordrende kledd med bare et laken slengt tilfeldig rundt kroppen. Jeg svarte "åja" og gikk og la meg igjen. FORNUFTIG.
På rundt samme tid hadde Charlotte oppsøkt innkasteren og fortalt at jeg lå og sov. Hun avtalte da at vi heller skulle møtes på samme tid IMORGEN. FORNUFTIG.


Da jeg og Charlotte møtte opp neste dag (edru) så hadde han reist videre på ferie. Vi gråt. Da drakk vi ikke den kvelden, vi gikk bare og la oss.
Neste dag traff vi vennen hans (som vi har på facebook nå) og sa at vi begge var gravide. Charlotte oppsøkte sjefen på utestedet og forlangte nummeret til "faren til barna". Selvfølgelig fikk hun det. FORNUFTIG.

Som dere kanskje fikk med dere, så var det jordskjelv under vårt opphold i sydligere strøk. Dette gikk såpass hardt utover oss at vi stoppet all festing.






















Heh. Nei, trukke det ass.
Vi forsatte festen. Vi klarte faktisk å IKKE merke etterskjelvet som målte FEM på richters skala:) Da danset vi nemlig. Og når Elisabeth danser så er det jo et jordskjelv i seg selv:)
Her er et bilde av hotellet etter jordskjelvet.

Nest siste kvelden arrangerte Siri og jeg togaparty på rommet vårt. I den anledning hadde vi kjøpt inn ballonger. Noen av disse ble med oss ut den siste kvelden. Elisabeth hadde kjææærlig passet på sin ballong, heeele kvelden. Hun løp til og med etter ballongen da den fløy vekk. Det gjorde det ekstra gøy da jeg, med ild i blikket, grep om ballongen med mine skarpe negler og klemte til alt jeg hadde, helt til den sprakk.
MOHAHAHAHAHAHA.
Elisabeth slo meg så jææævli hardt etterpå.
:(
I cry.


For å oppsummere denne tur1:
...det var ingen kære mor!