Monsters and sheep

Jeg sitter i lobbyen på hotellet vårt i kuala lumpur. Og så blogger jeg fra min nye iPod. For det er jo det man gjør nå for tida? Det er gøy. Podden sier ifra når jeg skriver noe feil. Jeg skreiv gæy istedenfor gøy. Og det sku han ikke ha noe av. Janei, hører at det er aske i Europa. Håper ikke den kommer hit. det er først når det kommer aske vi skjønner hvor avhengige vi er av fly. Jeg kommer meg ikke hjem uten fly. Eller kanskje. Tar meg bare et par uker. Ja, sku berre informere om at jeg har det veldig bra. Heeeeheeeh. For første gang i denne bloggen så passer det seg med et blunkefjes. Er dere klare? ;)

Charter Svein

Når jeg kommer hjem forventer jeg et LASS med
- norsk godteri
- venner og familie
- teve
- ny musikk
- rent sengetøy
- hjemmelaga mat (eventuelt grandis)
- kiwi, rema, rimi osv
- muligheter til å ringe/sende sms uten å måtte gi fra seg en tå
- null problemer med rare sykdommer (typ utslett)
- vann fra springen
- kulde
- varm dusj
- butikker MED prøverom
- service i butikker

Men assa, det er supert å reise! Herremin! Jeg setter virkelig pris på det. Skulle bare ønske noooeeeen fååååå ganger at jeg kunne tatt en pause hjemme og bare liggi på soffan og sett på teve og spist sørlandschips.
Det er dejlig å være norsk i norge også.

Dette er et bilde av Emma og meg som sover på betong og venter på ei ferje. Tjueåtte timer med reise. Måtte bytte transportmiddel fem ganger. Hardcore backpacking.

Jeeee

De siste ukene har jeg randomly truffet på tre skotske jenter (Deborah, Lisa og Emma) mer enn jeg har sett meg sjæl i speilet, så vi bestemte oss likesågodt for å sjekke inn på hotell (ja, hotell) sammen. Ja, og så bestemte vi oss for å gjøre det samme i neste by også. Jeg liker å få venner. Spesielt når de er fra Skottland og sier "wee" istedenfor small. Og så sier de grrrrapes og hellooooo. Og så liker jeg at de er fra Glasgow og at de har bedt meg på besøk.

Nå ligger Lisa, som jeg deler rom med med, og prøver å lese om Kambodsja. Detta takke jeg no hensyn tell, så jeg setter rett og slett på musikk og prater i ett sett. Men så blei jeg stille for jeg må konsentrere meg. Jeg må nemlig pakke. Har vært i Hoi An de siste dagene. Her får man spesialsydd klær til seg sjæl. Og det trengte jeg for å sirre sånn. Må nesten vaske de få plagga jeg har fem ganger om dagen. Svetter som en gris her. Janei, så jeg har fått meg noen nye plagg. Og to par sko. Det trengte jeg også, for jeg har bare flipflopzz. Har vært veldig dårlig på å fylle på med nye klær mens jeg har reist. Hvis noe blir ødelagt, så må jeg jo erstatte det fortest mulig, har jo nemlig en fin balanse med klær. Men her i Asia har jeg da altså ikke erstattet når jeg har mista/ødelagt ting. HYGGE.
Ja, så har jeg også kjøpt seks........................lamper.

Topp 3 ting man ikke vil bære på når man reiser:
1.Lampe
2. Seks lamper
3. Lyskilder generelt

Beach life

Ja, som mange av mine kjære facebookvenner/stalkere har merket så er jeg tilbake der hvor jeg hører hjemme. Med litt hjelp fra nerdete vietnamesere gikk det fint. BFFs kaller vi dem fra nå av.

Og snakker om varme. Det er helt SINSYKT-ikke-gøy-engang-varmt her. Typ at du må tørke svetta fra ansiktet hvert trædevte sekund.
Og snakker om skotske jenter. Truru ikke de dukka opp her i Hué også? JØSSENAMMEN. Vetke hvem som stalker hvem nå, jeg.
Og SNAKKER OM misjonen, så hører jeg på det hver dag. Kanke glemme gamlelandet vettu.

Jeg hakke no interessant å si assa. Skulle bare si det her. Gi et lite livstegn. Imorgen skal jeg forresten til Hoi An. Tror jeg. Noe sånt. Kanskje. Ja, vi får se. Tror jeg skal til en kystby imorra. IIIH, ENDELIG litt strand og tæning. Må få vekk tan line fra thongsa (hehehe, australiere assa).

Vietnam sperrer Facebook

Dette er absolutt noe av det verste jeg har vært borti. Hvis jeg hadde vært en person som drev med "research" så hadde jeg ikke kommet hit. Men på en annen side - Vietnam har KUN turister som ikke gjør research. Kanke skjønne hvorfor folk skulle kommet hit om de hadde visst detta.

Så. Her sitter jeg da. På et rom med ni andre fremmede. Totalt uvitende om hva som skjer hjemme. Hvem er in a relationship? Hvem har fått barn? Hvem er fullstendig på kjøret?
Og så har vi jo alle de praktiske sidene ved dette da:
HVORDAN skal jeg holde/få kontakt med Nathalie som flyr inn til Thailand for å reise med meg? Jeg har bare hennes australske nummer som jeg tviler på at hun fortsatt bruker. Og jeg har ei mailen hennes.
HVORDAN skal jeg få kontakt med alle de jeg skal møte i Vietnam? Skal jeg bare håpe på det beste og se hva som skjer? JEG SKAL JO BO HOS EI I HO CHI MINH CITY.

Dette er faktisk mer panikk enn man skulle tro.
Venner med null liv - dere blir nødt til å hjelpe meg.

Ps: untagging? næh, jeg driver ikke med sånt. alt skal ut!

Glemte nesten malariatabletten

For et par timer siden landet flyet mitt og jeg på den internasjonale flyplassen i Hanoi, Vietnam. Mens jeg sjekker inn på hostellet møter jeg de tre skotske jentene jeg randomly delte rom med for noen dager siden i Vang Vieng, Laos. Ca tre sekunder senere mister jeg dem og nå er jeg her. I senga mi. Soaking up the culture in Vietnam ved å spise Oreo for så å plukke smulene av brystet.
Det er en grunn til at jeg blogger. JEG KOMMER MEG IKKE INN PÅ FACEBOOK. Okei, seriøst. HVORFOR? DET EKKE NO GØY.
Jeg har vært innom absolutt alle blogger man kan være innom, lest Laagendalsposten, lasta ned Misjonen...
HVA MER ER DET MAN KAN GJØRE?
Jeg savner facern. Slæsh trenger facern. Slæsh dør av å ikke være der.

You can trust people in Laos

Jeg må si jeg er ganske imponert over meg selv. Her vandrer jeg forbi den ene internettcafeen etter den andre, ser at det er superbillig og ALLIKEVEL så lar jeg være å gå inn.
Og jeg har også latt det veslevoksen-jeg-er-kulere-enn-andre-innlegget mitt være det første folk ser når de kommer inn hit veldig lenge. KULT.
Tenkte jeg skulle skrive et nytt et nå. For å beskrive mine opp- og nedturer de siste dagene. Var i Chiang Mai vett, sjekka inn på et litt finere hotell. DET VAR DRITLURT. For der var det bare familier og folk som skulle meditere, så jeg traff ikke en eneste person. SUKSESS! Neineinei, mer suksess hadde jeg da jeg møtte folk den SISTE dagen min der. NEINEINEI, mer suksess vare da jeg dro til en by jeg TRODDE lå nærmere grensa til Laos i håp om å dra rett derfra og vekk fra Thailand. TURNS OUT at Pai (byen hahahahahaha) ligger nærmere Myanmar og jeg var fullstendig på bærtur, for da måtte jeg jo tilbake til den byen jeg kom fra. Detta er det jeg kaller god, gammaldags research. Jejejeje, det gikk jo fint til slutt. Selv om jeg brukte tre dager på å reise. TRE, HELE DAGER. Inkludert var en natt på en random strand i Laos.
Båten vår ville ikke gå lenger/de ville lure penger ut av oss. Jejejeje, vi på båten blei jo veldig gode venner vaffal da. Og de alleraller fleste reiser samme rute her i Laos, så nå er jeg på hils/snakk med omtrent alle turistene i landet.
Har det veldigsuperbra de siste dagene assa. JEG ELSKER ALT. Oi, se her, ja. Miss Positive strikes again.

BTW: snakker om å elske... ELSKER at Band of Horses kommer til Oslo. Hadde elsket det pyttelitt mer om jeg var hjemme.
GAHHHHHH.

BTW2: Noen bloggere bor på fine hotell. Andre bor her.

VIP

Nå kjeder jeg meg kraftig. Ja, det er mulig. Bor på et superfint hostell som er så stille at jeg blir helt kvalm. Jeg er alene på rommet. Det er helt sykt. Det skjer ca...ALDRI. Jo, siden jeg kjeder meg så fælt kikka jeg på noen blogger jeg aldri ser på. Så kikka jeg på en de store. Da blei jeg litt glad. Jeg ble glad for at jeg er meg og jeg ble glad for vennene mine og familien min og alle de jeg møter. Jeg ble glad fordi jeg ikke bryr meg åssen jeg ser ut og jeg ble glad for at jeg ikke har en linse rettet mot meg hele tida (nå er det jo gjerne de menneskenes egen linse som er rettet mot dem selv).
Og når jeg tenker tilbake på den lille tiden jeg har hatt her i Thailand, så kan jeg med hånda på hjertet si at det er ikke massasjen jeg hadde her om dagen, eller tinga jeg kjøpte som får meg til å smile, men menneskene jeg har møtt, sett og opplevd ting med. TAKKGUD (noen av) de store bloggene gjør nytte for seg på den måten.

บล็อกของคุณ เผยแพร่ความคิด รูปภาพ และอื่นๆ อีกมากมายกับเพื่อนและคนทั่วโลก

Nå sitter jeg i Bangkok. Og ser på film om romvesener. Med fire gutter. Det er en grunn til at jeg blogger, for å sirre sånn.
Herregud. Thailand. Det var som å komme til en helt annen verden. En verden full av nudler, forurensning, markeder, tuk-tuks, baht og templer. Jeg er fortsatt i den fasen hvor alt er veldig nytt, rart, spennende, spesielt, slitsom og overveldende. Det hjelper sinnsykt at jeg er på en superålreit hostell hvor alle jeg møter er veldig åpne. Har faktisk ikke gått rundt alene i Bangkok enda! WOHO!

HAHAHA, her om dagen så jeg en fyr i sykelig FUNKY bukser (gule med masse store søttitallsblomster på) og jeg stirra og stirra på de. Da klarte jeg seff å snuble i noe, falle av fortauskanten snuble videre ut i gata. Det er IKKE noe du vil gjøre i Bangkok. Woohhh, that was close. Bank i bordet.

Jeg gidder ikke legge ut bilde(r) nå, for filmen er feeeeeeeeeeeeeeerrrrrrrrrrrrrrddddddddddddddiiiiiiiiig! (trodde aldri den skulle ta slutt) (særr, romvesener, skyting? WHY?)

For you

Dere har snø?
Jeg har det her.


Original Video - More videos at TinyPic

Peeling

TAKKGUD jeg har hele toooolv eksemplarer av dette nydelig bildet av meg! Ahhhh
Dette skal jeg da altså dele ut hver gang jeg kommer til et nytt land i Asia. Trukke de slipper meg inn basert på det bildet vaffal.


Jeje, om jeg har noen til overs når jeg kommer hjem skal dere få sloss om de:)

I am 11344 miles away from home

Jeg vet ikke hvor mange mil det er hjemmantefra, men det høres ut som at det er mange. Det er sikkert mange også. Jeg er jo helt her borte. Kristin synes det er rart at meldingene hu sender til meg i det hele tatt når frem. Hu forventer bare å høre et ekko fra cyber space. Men av og til svarer jeg. Da ser jeg for meg meldinga mi reise heeeele veien rundt jorda og så lande på mobilen til Kristin slik at den gir lyd fra seg. Jeg ser for meg at dette kan ta opp til et halvt år, men det tar sikkert ikke mer enn et halvt sekund.

Long distance friendship

Jeg har fått låne bok av en fyr på hostellet her. The Best of Sherlock Holmes. Detta blir som en slags forberedelse til morgendagen. Da skal vi nemlig se den på kino. Det er helt SYKT at jeg ikke har sett den enda. Har vært rimelig oppdatert på filmer her nede. Har forresten heller ikke sett Avatar. Lurer litt på om de har kinoer i Asia. Det finner jeg garra fort ut. Snakker om Asia! Planene er litt forandret. Siden jeg skal gå på malariatabletter og være der i ca fire måneder, så må jeg legge reiseruta til sånn at kroppen har åtte uker på og fire uker av tablettene. Thailand og Bali er visst mine ikke-malariatablett-land. Er verre steder å tilbringe over fire uker!

Idag stakk forresten Lydia og Charlotte som jeg har besøkt. Så nå er jeg alene i Melbourne. Eller...............jeg kjenner teknisk sett folk, men det ekke så greit å få tak i folk uten telefon assa. JA, jeg prøver med facebook, men det ekke så kjapt som en sms.
Anyroad. Det er trist at de har dratt.

Old school

Det er vel kanskje greit å nevne at jeg har forlatt New Zealand. Definitivt det beste stedet jeg har vært. Men det sier jeg alltid. Men det er det beste stedet jeg har vært.
Nå er jeg nemlig tilbake i Australia, nærmere bestemt Melbourne. WHAT? Hvorfor Melbourne, tenker kanskje du? Hehehehhehehe, tipper at du ikke tenkte noe som helst, jeg.
Janei, jeg forklarer jo uansett. Jeg er her for å besøke Lydia og Charlotte, for å treffe igjen Melissa som jeg traff i NZ og for å se Great Ocean Road (som jeg så pent GLEMTE forrige gang jeg var i Melbs).

Da det var tid for å forlate NZ la jeg telefonen min helt enkelt og greit under bilsetet til Mira og satte meg på flyet. Da måtte jeg bare finne meg i å leve som en huleboer i hele EN dag før jeg fikk låne telefon av Lydia. Men no worries, Mira sender den i posten.

Igår varre tid for konsert. CAMERA OBSCURA! THANK GOD. Jeg har hatt lyst til å se dem siden...ja...alltid? Så det var fint å være på konsert igjen. Hakke hørt ny musikk siden jeg fikk masse av Eveline rett før jeg stakk. Og det pusher vel fort vekk over fem måneder. GAHHHH, DIE. Hehehehheheheheneida, jeg liker å reise, klager ikke assa.

Anyroad, nå skal vi på marked. I en veldig superfin bydel som heter St.Kilda. Igjen: feel free til å guggle. Og imorgen skal vi på Moonlight Cinema. Det er et stort lerrett de setter opp i en park og så har man piknik og sånn mens man ser filmer. Morgendagens film er GREASE! Woho. Hah. Neida, det blir fint.

Igår tok vi bilder i en kjempegammel photobooth. Det var gøy.

Kiwi

De to siste dagene har kroppen min ropt, veiva med armene og prøvd å signalisere at jeg må roe ned tempoet ca tre hakk. Så det er det jeg har gjort idag. Litt vaffal.
Jeg har slengt skillen over på andre sida hodet, pakka sakene mine, vært på gratisfestival, sagt hadebra til veldig mange fine folk og gjort meg litt ferdig med Queenstown. Neste by er Christchurch (det høres btw ut som Amishtown numero uno). Der skal jeg besøke Mira og Tracey som jeg møtte da jeg var i USA i september. Ahhhh. Det blir deilig å bo i en leilighet litt. Hehehhhhhhehehhee, bare tulla. ELSKER å bli vekket hver eneste morgen av folk som absolutt skal pakke sakene sine den morran de DRAR. DAMN YOU ALL!

Og noe som kanskje interesserer dere hakket mer:
Jeg har forandret billetten min hjem.
Aner fortsatt ikke når det blir, for har bare ønsket meg en dato. De må finne ut om det er ledig først. Såååå daaaa eeeer planen som følger (den er selvfølgelig alltid i forandring)
- Thailand
- Malaysia
- Vietnam
- Laos
- Kambodsja

Love you long time

For to dager siden gjorde vi dette


Igaar gjorde vi dette


Idag gjorde jeg dette


OOOOG jeg har begynt aa strikke igjen! HALLELUJA!!!!!!!!!! Strikker en lue. SJOKK. Ikke det at jeg kommer til aa faa bruk for den. Men det er mer det aa ha pinnene i handa og produsere noe som er viktig. Nesten som aa royke. Utenom at du ikke faar lungekreft. Og at du ikke produserer noe. Utenom royk da.

Okei, credz til meg som la ut TRE bilder idag. SHIT.

Burger

Idag så jeg veldig mange kaste seg fra en bru.
Nei, ikke på den måten.
De hadde en strikk festa til ankler og midje. Så de falt ned. Og spratt opp igjen. Og så ned igjen og så litt opp igjen.
Det var gøy å se på.
Gøy å SE på. Jeg ville AAAAAAALDRI ha gjort det. Neineineinei. Istedenfor skal jeg på cruise gjennom fjordlandskap, paraglide og på horsebackriding for å se forskjellige steder LOTR ble spilt inn. Hahaha. Herre. Gjør så mye rart vett. Ja, snakker om rart... kom på noe jeg ikke har nevnt på bloggen. Jeg stikker til Asia en gang i feb og blir der ei stønn. Heiheihurra.



BTW: Jeg kan trøste alle dere hjemme med at det IKKE er så veldig varmt her. Har begynt å miste brunfarge:((((

So... who IS karma?

Det øsepøser ute. Det er koslig. Jeg skal lage kyllingnuddelsuppe og alle ser rart på meg. Vet at de synes det er koslig med suppe og regn, de bare later som at det er teit å spise noe annet enn pasta. Det er nemlig det det går i når man reiser. Pastapastapasta. Jeg har spist det...EN gang i løpet av FIRE måneder:) Imponert?

Nå blir det mye blablabla assa... Meeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeen, jeg kan jo fortelle hva jeg har gjort i det siste

- mye forflytting (som alltid) (er visst det travelling handler om)
- rafting (!!!!!!)
- hesteridning (enda flere utropstegn: !!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!)
- mata djevelrokker (sånn som steve irwin var litt uheldig med)
- blitt bitt av en FISK
- gått ei litta tur i Abel Tasman National Park
- leika med masse fine folk

Og det er to grunner til at jeg ikke blogger så mye for tida
1. Det er sjeldent internett supertilgjengelig
2. Det er mye mer gøy å bli kjent med folk og nyte tiden jeg har her

2010

Her var jeg



ikke

omg