Im fine

Det frister å skrive kommentarer og anmeldelse av årets MGP, men jeg regner med at det jeg har lyst til å si muligens har blitt sagt før. Heeeeeheh.

Forøvrig var svogeren min, Kjetil, sjåfør for dette flotte arrangementet!
De hadde til og med tatt seg bryet med å la Petter Solberg skrive engelsk for dem :)

Neglelakk

Ny telefon betyr gjerne ny lader. Ny sony ericsson betyr gjerne gammel sony ericsson. Jeg prøvde den nye laderen i den gamle telefonen. Det fungerte feiende flott. Så nå har jeg to telefoner og en lader.


Ellers er alt veldig fint for tida. Utenom at jeg er her, og ikke der. Men jeg har jo så masse fint rundt meg. Som smågodt og senga mi og sykkel og mye annet snæcks.

Fortsatt ingen bilder

Idag dro jeg ned til bønn (byen, for dere som prater litt finere) for å finne meg en mobil. Jeg hadde tenkt til å kjøpe en helt grei telefon, som man sikkert kan ringe og sende meldinger med. Det er da Daniel stoppa meg og sa HEEEEEERREGUD, makan te dårlig kamera a! Eller han sa det ikke sånn, men nesten.
Så da kjøpte jeg meg ikke mobil da. For alle hadde enten dårlig kamera eller så var de dyre. Litt ironisk at jeg nå plutselig ser etter en mobil med bra kamera når jeg nettopp fikk meg nytt, veldig bra kamera.
FAENS TEKNOLOGI.

Joda, ellers så har jeg casha inn flax-julekalenderen!
Marie hadde med seg en til meg og en til hu da hu besøkte meg i australia.
Marie vant NULL KRONER.
Jeg vant TUSEN KRONER.
Og det er aaaaaaakkurat deeeeeeeeer problemet med flaxlodd ligger. Du kan jo faen ikke risikere å gi bort ett som personen du gir det til vinner på.

Så dilemmaet er jo
SKAL JEG DELE MED HU?

(det er her alle utenom marie skal si nei.)

Norge

Mamma lurte på hvorfor i dååååsapåsan jeg skulle ut med SHORTS idag.
Det lurte jeg også på. Spesielt da det begynte å SNØ.


DJAHDSALØKHFGE(WGUFKSJOSUIGFJSDAKBGIEFU)DSF)IDOJIFGIYUDPJLSNKJVBSFHJIDASKFOHDJWLØAKSFHDAI

Ei betta med smelta kvikklønsj

Plutselig er telefonen min over fire år gammel, teipa med gaffateip og vil ikke lade mer. Og da vil plutselig alle at jeg skal kjøpe meg ny. Hvordan skal jeg kunne kjøpe NY telefon? Min gamle, skitne, utbrukte telefon er jo helt perfekt. Det var den jeg hadde da jeg hadde lyst til å gifte meg med Robbie Williams, det var den jeg hadde da jeg dro på festival første gangen, det var den jeg hadde da jeg gikk på VGS, det var den jeg hadde da jeg dro hjemmenifra, det var den jeg ringte Mari med da jeg ikke kunne klare å slutte å grine da jeg var i San Fransisco og det var den jeg brukte som alarm da jeg skulle våkne i London før jeg skulle fly hjem til Norge.

For jeg har nemlig fått for meg at det er teit å kjøpe ting. Teit å kjøpe ting fordi jeg må jo få plass til alt oppi den lille, rød sekken min som egentlig ikke er så liten, men som føles liten når man skal ha et helt liv oppi der. Og selv om det bare er en mobil, så føles det feil. Det er nesten så jeg heller ikke vil ha mobil enn å kjøpe en ny en.

Men på en annen side så er sekken satt på loftet og livet mitt er oppi skap, i skuffer, på bordet og i veska. Jeg skal ingen steder imorgen, skal bare være i Kongsberg.

Fy fela

Jeg gidder ikke engang forklare og unnskylde meg for å ikke ha skrevet på tusen år. Jeg har bare rett og slett hatt det for fint.
Men.
Nå.
Er.
Jeg.
Hjemme.
I.
Norge.

Let the regular, boring blogging begin!

Jeg var på topshop her om dan. Der fant jeg verdens fiiiiiineste sko. Det finnes ikke ord! Men heldigvis er jeg med folk som kan minne meg på at jeg har andre ting å bruke pengene mine på. Feks sende en pakke hjem. En pakke med masse fine gaver til alle hjemme. Ja, forresten så hører jeg ei norsk jente uttafor rommet. Hu høres veldig Buskerud ut. Interessant. Jaaa, forresteeeen så er jeg i Singapore nå. Stikker til Indonesia overimorra, håhåå. Blogger fra podden igjen, derfor ingen bilder. Kan man putte bilder inn? Hvordan? Herre, føler at jeg er søttiåtte år gammal.

Monsters and sheep

Jeg sitter i lobbyen på hotellet vårt i kuala lumpur. Og så blogger jeg fra min nye iPod. For det er jo det man gjør nå for tida? Det er gøy. Podden sier ifra når jeg skriver noe feil. Jeg skreiv gæy istedenfor gøy. Og det sku han ikke ha noe av. Janei, hører at det er aske i Europa. Håper ikke den kommer hit. det er først når det kommer aske vi skjønner hvor avhengige vi er av fly. Jeg kommer meg ikke hjem uten fly. Eller kanskje. Tar meg bare et par uker. Ja, sku berre informere om at jeg har det veldig bra. Heeeeheeeh. For første gang i denne bloggen så passer det seg med et blunkefjes. Er dere klare? ;)

Charter Svein

Når jeg kommer hjem forventer jeg et LASS med
- norsk godteri
- venner og familie
- teve
- ny musikk
- rent sengetøy
- hjemmelaga mat (eventuelt grandis)
- kiwi, rema, rimi osv
- muligheter til å ringe/sende sms uten å måtte gi fra seg en tå
- null problemer med rare sykdommer (typ utslett)
- vann fra springen
- kulde
- varm dusj
- butikker MED prøverom
- service i butikker

Men assa, det er supert å reise! Herremin! Jeg setter virkelig pris på det. Skulle bare ønske noooeeeen fååååå ganger at jeg kunne tatt en pause hjemme og bare liggi på soffan og sett på teve og spist sørlandschips.
Det er dejlig å være norsk i norge også.

Dette er et bilde av Emma og meg som sover på betong og venter på ei ferje. Tjueåtte timer med reise. Måtte bytte transportmiddel fem ganger. Hardcore backpacking.

Jeeee

De siste ukene har jeg randomly truffet på tre skotske jenter (Deborah, Lisa og Emma) mer enn jeg har sett meg sjæl i speilet, så vi bestemte oss likesågodt for å sjekke inn på hotell (ja, hotell) sammen. Ja, og så bestemte vi oss for å gjøre det samme i neste by også. Jeg liker å få venner. Spesielt når de er fra Skottland og sier "wee" istedenfor small. Og så sier de grrrrapes og hellooooo. Og så liker jeg at de er fra Glasgow og at de har bedt meg på besøk.

Nå ligger Lisa, som jeg deler rom med med, og prøver å lese om Kambodsja. Detta takke jeg no hensyn tell, så jeg setter rett og slett på musikk og prater i ett sett. Men så blei jeg stille for jeg må konsentrere meg. Jeg må nemlig pakke. Har vært i Hoi An de siste dagene. Her får man spesialsydd klær til seg sjæl. Og det trengte jeg for å sirre sånn. Må nesten vaske de få plagga jeg har fem ganger om dagen. Svetter som en gris her. Janei, så jeg har fått meg noen nye plagg. Og to par sko. Det trengte jeg også, for jeg har bare flipflopzz. Har vært veldig dårlig på å fylle på med nye klær mens jeg har reist. Hvis noe blir ødelagt, så må jeg jo erstatte det fortest mulig, har jo nemlig en fin balanse med klær. Men her i Asia har jeg da altså ikke erstattet når jeg har mista/ødelagt ting. HYGGE.
Ja, så har jeg også kjøpt seks........................lamper.

Topp 3 ting man ikke vil bære på når man reiser:
1.Lampe
2. Seks lamper
3. Lyskilder generelt

Beach life

Ja, som mange av mine kjære facebookvenner/stalkere har merket så er jeg tilbake der hvor jeg hører hjemme. Med litt hjelp fra nerdete vietnamesere gikk det fint. BFFs kaller vi dem fra nå av.

Og snakker om varme. Det er helt SINSYKT-ikke-gøy-engang-varmt her. Typ at du må tørke svetta fra ansiktet hvert trædevte sekund.
Og snakker om skotske jenter. Truru ikke de dukka opp her i Hué også? JØSSENAMMEN. Vetke hvem som stalker hvem nå, jeg.
Og SNAKKER OM misjonen, så hører jeg på det hver dag. Kanke glemme gamlelandet vettu.

Jeg hakke no interessant å si assa. Skulle bare si det her. Gi et lite livstegn. Imorgen skal jeg forresten til Hoi An. Tror jeg. Noe sånt. Kanskje. Ja, vi får se. Tror jeg skal til en kystby imorra. IIIH, ENDELIG litt strand og tæning. Må få vekk tan line fra thongsa (hehehe, australiere assa).

Vietnam sperrer Facebook

Dette er absolutt noe av det verste jeg har vært borti. Hvis jeg hadde vært en person som drev med "research" så hadde jeg ikke kommet hit. Men på en annen side - Vietnam har KUN turister som ikke gjør research. Kanke skjønne hvorfor folk skulle kommet hit om de hadde visst detta.

Så. Her sitter jeg da. På et rom med ni andre fremmede. Totalt uvitende om hva som skjer hjemme. Hvem er in a relationship? Hvem har fått barn? Hvem er fullstendig på kjøret?
Og så har vi jo alle de praktiske sidene ved dette da:
HVORDAN skal jeg holde/få kontakt med Nathalie som flyr inn til Thailand for å reise med meg? Jeg har bare hennes australske nummer som jeg tviler på at hun fortsatt bruker. Og jeg har ei mailen hennes.
HVORDAN skal jeg få kontakt med alle de jeg skal møte i Vietnam? Skal jeg bare håpe på det beste og se hva som skjer? JEG SKAL JO BO HOS EI I HO CHI MINH CITY.

Dette er faktisk mer panikk enn man skulle tro.
Venner med null liv - dere blir nødt til å hjelpe meg.

Ps: untagging? næh, jeg driver ikke med sånt. alt skal ut!

Glemte nesten malariatabletten

For et par timer siden landet flyet mitt og jeg på den internasjonale flyplassen i Hanoi, Vietnam. Mens jeg sjekker inn på hostellet møter jeg de tre skotske jentene jeg randomly delte rom med for noen dager siden i Vang Vieng, Laos. Ca tre sekunder senere mister jeg dem og nå er jeg her. I senga mi. Soaking up the culture in Vietnam ved å spise Oreo for så å plukke smulene av brystet.
Det er en grunn til at jeg blogger. JEG KOMMER MEG IKKE INN PÅ FACEBOOK. Okei, seriøst. HVORFOR? DET EKKE NO GØY.
Jeg har vært innom absolutt alle blogger man kan være innom, lest Laagendalsposten, lasta ned Misjonen...
HVA MER ER DET MAN KAN GJØRE?
Jeg savner facern. Slæsh trenger facern. Slæsh dør av å ikke være der.

You can trust people in Laos

Jeg må si jeg er ganske imponert over meg selv. Her vandrer jeg forbi den ene internettcafeen etter den andre, ser at det er superbillig og ALLIKEVEL så lar jeg være å gå inn.
Og jeg har også latt det veslevoksen-jeg-er-kulere-enn-andre-innlegget mitt være det første folk ser når de kommer inn hit veldig lenge. KULT.
Tenkte jeg skulle skrive et nytt et nå. For å beskrive mine opp- og nedturer de siste dagene. Var i Chiang Mai vett, sjekka inn på et litt finere hotell. DET VAR DRITLURT. For der var det bare familier og folk som skulle meditere, så jeg traff ikke en eneste person. SUKSESS! Neineinei, mer suksess hadde jeg da jeg møtte folk den SISTE dagen min der. NEINEINEI, mer suksess vare da jeg dro til en by jeg TRODDE lå nærmere grensa til Laos i håp om å dra rett derfra og vekk fra Thailand. TURNS OUT at Pai (byen hahahahahaha) ligger nærmere Myanmar og jeg var fullstendig på bærtur, for da måtte jeg jo tilbake til den byen jeg kom fra. Detta er det jeg kaller god, gammaldags research. Jejejeje, det gikk jo fint til slutt. Selv om jeg brukte tre dager på å reise. TRE, HELE DAGER. Inkludert var en natt på en random strand i Laos.
Båten vår ville ikke gå lenger/de ville lure penger ut av oss. Jejejeje, vi på båten blei jo veldig gode venner vaffal da. Og de alleraller fleste reiser samme rute her i Laos, så nå er jeg på hils/snakk med omtrent alle turistene i landet.
Har det veldigsuperbra de siste dagene assa. JEG ELSKER ALT. Oi, se her, ja. Miss Positive strikes again.

BTW: snakker om å elske... ELSKER at Band of Horses kommer til Oslo. Hadde elsket det pyttelitt mer om jeg var hjemme.
GAHHHHHH.

BTW2: Noen bloggere bor på fine hotell. Andre bor her.

VIP

Nå kjeder jeg meg kraftig. Ja, det er mulig. Bor på et superfint hostell som er så stille at jeg blir helt kvalm. Jeg er alene på rommet. Det er helt sykt. Det skjer ca...ALDRI. Jo, siden jeg kjeder meg så fælt kikka jeg på noen blogger jeg aldri ser på. Så kikka jeg på en de store. Da blei jeg litt glad. Jeg ble glad for at jeg er meg og jeg ble glad for vennene mine og familien min og alle de jeg møter. Jeg ble glad fordi jeg ikke bryr meg åssen jeg ser ut og jeg ble glad for at jeg ikke har en linse rettet mot meg hele tida (nå er det jo gjerne de menneskenes egen linse som er rettet mot dem selv).
Og når jeg tenker tilbake på den lille tiden jeg har hatt her i Thailand, så kan jeg med hånda på hjertet si at det er ikke massasjen jeg hadde her om dagen, eller tinga jeg kjøpte som får meg til å smile, men menneskene jeg har møtt, sett og opplevd ting med. TAKKGUD (noen av) de store bloggene gjør nytte for seg på den måten.

บล็อกของคุณ เผยแพร่ความคิด รูปภาพ และอื่นๆ อีกมากมายกับเพื่อนและคนทั่วโลก

Nå sitter jeg i Bangkok. Og ser på film om romvesener. Med fire gutter. Det er en grunn til at jeg blogger, for å sirre sånn.
Herregud. Thailand. Det var som å komme til en helt annen verden. En verden full av nudler, forurensning, markeder, tuk-tuks, baht og templer. Jeg er fortsatt i den fasen hvor alt er veldig nytt, rart, spennende, spesielt, slitsom og overveldende. Det hjelper sinnsykt at jeg er på en superålreit hostell hvor alle jeg møter er veldig åpne. Har faktisk ikke gått rundt alene i Bangkok enda! WOHO!

HAHAHA, her om dagen så jeg en fyr i sykelig FUNKY bukser (gule med masse store søttitallsblomster på) og jeg stirra og stirra på de. Da klarte jeg seff å snuble i noe, falle av fortauskanten snuble videre ut i gata. Det er IKKE noe du vil gjøre i Bangkok. Woohhh, that was close. Bank i bordet.

Jeg gidder ikke legge ut bilde(r) nå, for filmen er feeeeeeeeeeeeeeerrrrrrrrrrrrrrddddddddddddddiiiiiiiiig! (trodde aldri den skulle ta slutt) (særr, romvesener, skyting? WHY?)

For you

Dere har snø?
Jeg har det her.


Original Video - More videos at TinyPic

Peeling

TAKKGUD jeg har hele toooolv eksemplarer av dette nydelig bildet av meg! Ahhhh
Dette skal jeg da altså dele ut hver gang jeg kommer til et nytt land i Asia. Trukke de slipper meg inn basert på det bildet vaffal.


Jeje, om jeg har noen til overs når jeg kommer hjem skal dere få sloss om de:)

I am 11344 miles away from home

Jeg vet ikke hvor mange mil det er hjemmantefra, men det høres ut som at det er mange. Det er sikkert mange også. Jeg er jo helt her borte. Kristin synes det er rart at meldingene hu sender til meg i det hele tatt når frem. Hu forventer bare å høre et ekko fra cyber space. Men av og til svarer jeg. Da ser jeg for meg meldinga mi reise heeeele veien rundt jorda og så lande på mobilen til Kristin slik at den gir lyd fra seg. Jeg ser for meg at dette kan ta opp til et halvt år, men det tar sikkert ikke mer enn et halvt sekund.

Long distance friendship

Jeg har fått låne bok av en fyr på hostellet her. The Best of Sherlock Holmes. Detta blir som en slags forberedelse til morgendagen. Da skal vi nemlig se den på kino. Det er helt SYKT at jeg ikke har sett den enda. Har vært rimelig oppdatert på filmer her nede. Har forresten heller ikke sett Avatar. Lurer litt på om de har kinoer i Asia. Det finner jeg garra fort ut. Snakker om Asia! Planene er litt forandret. Siden jeg skal gå på malariatabletter og være der i ca fire måneder, så må jeg legge reiseruta til sånn at kroppen har åtte uker på og fire uker av tablettene. Thailand og Bali er visst mine ikke-malariatablett-land. Er verre steder å tilbringe over fire uker!

Idag stakk forresten Lydia og Charlotte som jeg har besøkt. Så nå er jeg alene i Melbourne. Eller...............jeg kjenner teknisk sett folk, men det ekke så greit å få tak i folk uten telefon assa. JA, jeg prøver med facebook, men det ekke så kjapt som en sms.
Anyroad. Det er trist at de har dratt.